En peis til begjær...

På en vinterlig og kald kveld som denne, føler jeg for å reklamere litt for vidunderpeisen vi rakk å få på plass i vårt forrige hus før vi flyttet. En tysk Brunnerpeis med glass på tre kanter, men likevel enorm varmekapasitet. (Jeg burde vel la være å fortelle at det tok et hav av tid både å få den levert og installert, - men det var uten tvil verdt det!). Spennende og gøy med nytt husprosjekt, men hjelp som jeg savner peisen! 

Bilder hentet fra prospektet til det forrige huset vårt.

For de av dere som vurderer å sette inn lik peis, sjekk følgende nettside for mer informasjon:

http://www.brunner-kaminer.se

Kan en tv-benk noensinne bli fin?

Å unngå at tv-apparatet blir for ruvende og dominerende i en stue er en enorm interiørutfordring spør du meg. Skjønt, hvem vil vel unnvære bonderomantikken, uhyggelig dansk krim og forutsigbar sykehusdramatikk? Puh, det er bare å erkjenne, tv´n er kommet for å bli! I alle fall hos oss. Men, H V O R , eller for den saks skyld, H V O R D A N gjør man av den?

Her har siste skrik fra skrothandleren fått en real overhaling i dag. Bena er blitt noen centimeter kortere og hjul er påmontert (Pst; takk til ”SalongVerten” for aktiv innsats). Blir vel aldeles for drøyt å påstå at tv´n plutselig er blitt fin, men jeg er jommen tilbøyelig til å hevde at det endelige resultatet ble i nærheten av småkult? God tv-kveld til deg! 

Fretex- auksjon. JIPPI! :-)

Deltagelse på dagens lokale Fretex-auksjon resulterte i denne nydelige barnestolen! :-) Flott, hva? Veldig, veldig  fornøyd! Vurderer å male stolen i en lys pastellfarge og bruke mitt siste, mer eller mindre uformelige (mest uformelige), strikketøysprosjekt som pute. Oppdatert bilde kommer etterhvert!

Høstfarger i salongen.

Et par "styggfine" blomstervaser og en telysholder i retrostil har funnet veien inn i salongen. Fremdeles litt usikker på om jeg synes de er umåtelig kule, eller bare skikkelig kjipe... Med tørkede høstblomster fra egen hage, holder jeg enn så lenge en liten knapp på at det ble fint. Enig, eller?

Retroloppe til oppussing.

Dette skjønne retroskapet ble med hjem fra den lokale skraphandleren forleden (nærmere bestemt, "Skrot-Tor", som han heter på disse kanter). Skal fikses på og bli et sårt ettertrengt møbel i heimen.
Fortsettelse følger! :-)

Å vinne i lotto.

Akkurat denne uka føler jeg meg som verdens heldigste! Jeg har i mange år hatt fullstendig dilla på lamper, spesielt retrolamper av ulike slag. Favoritten er uten tvil tivolilampa, som prydet mange norske hjem på 50 og 60 tallet. Etter hvert er lampa blitt et yndet samleobjekt blant oss lampeelskere og er ikke lenger like lett å få tak i. Det vil si…. hvis man ikke har en god kollega som rydder på hytta, og har bestemt seg for å kvitte seg med ”hårtørrern” hun lekte med som barn! ”Om ikke jeg som liker gamle lamper kanskje kunne være interessert i den gamle og innrøyka lampa mon tro?”. O´ hjertebank, hjertebank, hjertebank! I går ankom skatten og er allerede innvilget en solid hjerteplass i huset. 

Så, her sitter jeg en stille ettermiddagsstund, ved et opplyst kjøkkenbord og kjenner på gleden og takknemligheten. Forøvrig vet jeg ikke hvem av oss det skinner mest av akkurat nå, - lampa eller meg…..!

Latterlig enkel og morsom fotoredigering

For en tid tilbake kom jeg over en morsom japansk internettside hvor man med noen få tastetrykk kan endre nye bilder til å se ut som "gamle fotografier". Bare se på dette;

FØR:

ETTER:

Artig effekt, hva? Selv det kjedeligste fotografi kan få en ny vår med dette filteret. Nedenunder følger linken til internettsiden, for de av dere som har lyst å teste ut med egne bilder. (Pst: siden kan virke litt merkelig i førsteomgang med alle de japanske symbolene, men velg den engelske utgaven, så er resten kjempeenkelt å få til!).

http://labs.wanokoto.jp/olds

Ha en trivelig fotostund! :-)

Lykken er ei filletante som kan strikke

Denne nydelige ullkåpa, lua og skjerfet fikk vi levert på døra i dag av ei strikkeglad venninne. 

Mon tro om ikke modern var minst like fornøyd som dattera! :-)

Å våge er å miste seg selv et øyeblikk. Å ikke våge er å miste seg selv.

Skal, skal ikke… skal, skal ikke… er spørsmålet som har kvernet rundt i hodet mitt i lang tid. Tør jeg? Starte min egen blogg og tenke at den kan være liv laga? At jeg faktisk har noe å formidle som kan være av interesse og berikelse for andre enn meg selv? Jeg våger å tro det. Jeg kaster meg ut i det og kjenner at jeg blir glad av det. At det gir meg energi og skaper gode følelser i meg. Og hva er vel mer helsebringende enn å fylle livet med prosjekter som skaper positive følelser som glede, interesse og iver? Psykologen i meg fascineres av hvordan fysiske omgivelser påvirker vårt humør og møte med andre mennesker. Gjennom små hverdagsglimt og tanker her fra Salongen, håper jeg å få frem noe av denne dynamikken. 

Dagens fotomotiv er en illustrasjon på det å våge og begi seg ut på ting man ikke kan. Jeg er virkelig alt annet enn en erfaren og habil strikker! Ikke kan jeg legge opp en eneste maske, vet fremdeles ikke forskjellen på rett og vrangt og begynner på flere prosjekter enn jeg fullfører. Men, jeg prøver meg stadig frem. I tillegg har jeg en god nabo som vet å heie på meg fra sidelinja! Hun henter stadig masker når hullene blir for mange (og ikke minst stooore), sier at det blir fint og klarer faktisk å overbevise meg om det samme! Mon tro om det blir sånn med denne blogginga også? Jeg er i den spede begynnelse ennå, men håper at "en maske her og en maske der" til sammen kan gi god dynamikk over tid. 

Hvilke vågestykker drømmer du om å sette ut i ditt liv? Ha en modig og inspirerende lørdagskveld!