Hvis det var meg….

I går hadde vi besøk av de nye naboene våre på julemiddag. Tjukkeste slekta og gode omgangsvenner er de også. Tenk det! Så heldig kan man være når man har stor familie og bor i en relativt liten by. Ettermiddagen ble det gladeste kaos av ribbelukt, fete barnefingre, brennbar julepynt, latter, skravlings,  alvor, humor, Skomakergata og horder av stearinlys. 

Kvelden derpå, sitter jeg nå her i stillhet og kjenner meg så usigelig rik og velsignet. Takknemlig over å ha så gode og flotte folk i livet mitt. Å få være en del av flokken, blant mennesker som kjenner meg. Beriker meg. Tåler meg. Inspirerer meg. Gleder meg. Trøster meg. Engasjerer meg. Lever med meg. 

Professor i sosialmedisin, Per Fugelli, løfter frem menneskets behov for å leve i fellesskap med gode, omsorgsgivende, trygge og nære andre. "Mennesket er ikke et 1-tall på jorden, det går ikke an å leve i individuelt isolat, vi er skapt til å leve i flokk", uttrykker han det i klare ordelag. Jeg kjenner det treffer både mennesket og psykologen i meg med full kraft. Alle er vi avhengig av oppegående mennesker rundt oss som bekrefter, anerkjenner og speiler våre dypeste lengsler og behov. 

Samtidig er det jo et ubestridt faktum at jula er den høytiden hvor mange kjenner på det diametralt motsatte. Ensomhet, isolasjon og lengsel. Brutte forventninger og knuste drømmer.

Savnet etter å ha noen å komme hjem til. Til oppvarmet middagsmat, en møkkete parkdress i gangen, mengder av klesvask, ribberester, en forkjøla armkrok, varme barnekinn, late sofakvelder, spøkelsesjakt i klesskapet, snøballkrig i hagen og nissefest med nabolaget. Den usminka hverdagen. Intet mer, intet mindre.

For noen uker siden fortalte en venninne av meg at hun er ensom. Grunnleggende ensom. Den bekjennelsen tok hun likegodt på NRK- radio, i beste sendetid, i påhør av store deler av norges befolkning. Jeg ble enormt rørt av det innslaget og har tenkt mye på henne i ettertid. Snakk om mot, ærlighet, livsnærhet - og sårbarhet.  

Hva hvis det var meg?

 Den nydelige norske sangtrioen, "No. 4", reflekterer over nettopp dette i deres nyeste singel; "Hvis Det Var Meg". 

Sangen har gått som en farsott på radioen den siste uka, etter at den ble sluppet for kort tid siden på I-tunes og Spotify. Lenge siden jeg har hørt en så ekte, berørende og sterk tekst! Desverre gikk det ikke å linke til sangen direkte i dette blogginnlegget, men anbefaler deg på det sterkeste å logge deg inn via en av lenkene nedenunder, for å høre sangen og ta den med deg som en meditasjonsstund og tankevekker inn i juledagene som ligger foran oss.

Hør en smakebit eller last ned sangen i sin helhet fra I-tunes HER,

eller fra Spotify HER.

INDERLIG GOD JUL ØNSKES DERE ALLE!

So much for mormors gamle blondeduk...

Like sikkert som at jula varer helt til påske, er min barnlige glede over innpakning av julegaver. År etter år. 

Hvor ofte har jeg vel ikke høflig men bestemt takket "nei", når ekspeditøren mer enn villig har tilbudt seg å pakke gavene inn i butikken. Eller sporenstraks gått hjem og revet av glorete nissepapir og plæstikk´gavebånd, hvis generøsiteten likevel ikke var til å unngå.

 Det er ikke mye som skal til for å gjøre en pakke litt mer personlig og annerledes, og det behøver heller ikke koste skjorta. 

I år har mormors gamle blondeduk fått gjennomgå. Vi kan vel være enige om at den gjorde seg langt bedre som pakkestaffasje enn bordpynt… I alle fall i Salongen vår. 

Jommen godt at personen som en gang satt og broderte dette - med omtanke og sirlige sømmer, ikke ante at den en vakker dag skulle brutalt demonteres, ja - regelrett klippes, rives og slites ifra hverandre.

For deretter å havne under ymse grantrær og overfylte postkasser, i både innland og utland. 

TAKK TIL ALL VERDENS HEKLENDE BESTEMØDRE

OG HJERTENS GOD JUL TIL ALLE DERE ANDRE! 

Hjemmelaget, enkel og dekorativ julepynt.

Yes! Da er julen på vei inn i Salongen også! Det er jo ennå lenge igjen til jul, så i år er jeg "tidlig" ute til å være meg. På listen over ting som gir meg påfyll av energi om dagen, er små og kreative puslerier som dette.... Med dette innlegget slenger jeg meg forøvrig (og for aller første gang!) med på Norske Interiørbloggers utfordring denne måneden "Jul i vårt hus".

En gren fra naboens trollhasselbusk fikk jeg tigget til meg for noen år siden. Knusktørr, skjør og porøs til tusen (og sannsynligvis ekstremt brannfarlig vil jeg tro), men akk, akk så vakker!

Selvtørkende leire (Hobby Clay Light) og kjempefine stjerneformer (som jeg forøvrig har lett etter lenge). Begge deler fra Panduro.

Blondemønstrete dekorasjonspapir til kaker (også kalt Doilies) er genialt å legge mellom kjevla og leiren for å få mønster på figurene.

 Enkel kjeramikkvase fra Kremmerhuset.

Voila! Da mangler bare nellik i appelsinene ser jeg, så er jeg et godt stykke nærmere et pyntet julebord!