fredag 24. april 2015

Ommøblering i salongen

Et lite glimt av loppestua - badende i sollys for anledningen. Åh, som jeg elsker at dagne er blitt lengre og lysere! Jeg har aldri vært noe vintermenneske og får vel igrunn bekreftet det samme år etter år, uansett hvor hardt jeg prøver i vintermånedene.
Min handlekraftige mamma fikk oss forøvrig til å flytte fullstendig rundt på sofa og møbler forrige helg. Forandring fryder - selv om møblene er som veteraner å regne og lite er nytt i interiøret forøvrig.
Vi føler likevel at vi har fått en "ny stue" med tydeligere definerte soner enn tidligere.
 Inspirert av min 10 måneder gamle (og aktive) sønn får parolen bli at nitidig flytting av møbler og pyntegjenstander kan gi utilsiktet mye lek, vitalitet og trivsel.

Med dette lille glimtet fra Salongen om dagen, ønsker alle dere som titter innom en inderlig god helg! 

søndag 5. april 2015

Men assa… ORANGE?! Sa du, sa du?

Glade sommerfarger er i ferd med å fylle Salongen om dagen. Trur eg. Etter at kjøkkenet ble ferdig oppusset består allrommet i 1 etg i all hovedsak av hvite, store og litt kjedelige lyse flater. Enn så lenge. Fruen har nemlig bestemt seg for å svinge malekosten. Igjen - og frekkere enn noen sinne! Kanskje? Tja? Tjo? Hmm!
Årets farge hos Fargerike er ulike nyanser av orange. En glad farge jeg alltid har likt godt, som oser av energi og vitalitet, spør du meg.
Planen var lenge (vel, lenge er jo et relativt begrep i dette huset) å male den ene hovedveggen i stua i nettopp knall orange farge. Ja, du hørte riktig. Fruen hadde bestemt seg for å være vågal og dristig, må vite. For en gangs skyld! Tre ut av komfortsonen, som jeg så ofte oppfordrer alle andre til å gjøre. Velsignet av salongverten og gode greier var planen - inntil et enstemmig høyesteråd av mine mest interiørkloke venninner resolutt fastslo at det var en heller dårlig ide. Om jeg hadde tenkt meg grundig nok om denne gangen? Om det ikke ville bli en for stor kontrast til det andre i rommet? Om jeg ikke kom til å bli innmari lei så alt for innmarifort? Og måtte male om igjen. IGJEN?! Oh nooo…!
Debatten gikk høylydt både hjemme og på instagram. Etter noen søvnløse netter og dager i tenkeboksen, har jeg nå omsider (og heldigvis!) innsett at mine fargefobiske venninner har rett. Trur eg. En hel vegg blir nok rett og slett for mye av det gode. Trur eg. 
Enn så lenge tøyer vi komfortsonen ved å male små enkeltstående møbler i sprelske og glade orangevalører isteden. 
 Startskuddet er gått med denne søte pinnestolen jeg handlet på bruktbutikken forleden. Opprinnelig grønn og sånn sett egentlig trendy nok i seg selv for tida. 
 Jeg synes likevel den gjorde seg mye bedre i fargen POMPEII (FR2500). Gladfresh, men dus på samme tid. Litt vanskelig å få helt korrekt gjengivelse på bildene, men nært nok opptil.
 Og vet du, i helgen hadde jeg to av fargefobikerne på besøk. Uten at noen av dem gikk rett i dørken ved synet av den spicy stolen. Første del av habitueringsprosessen unnagjort, med andre ord. 
Så gjenstår det vel bare å se - hvor galskapen, Fruen og malekosten ender tilslutt. To be continued. Trur eg.

torsdag 19. mars 2015

Kjøkken. Før & etter

O M S I D E R kommer noen utvalgte før og etterbilder av kjøkkenet. Tross flere forsinkelser og uventede utfordringer underveis er vi nå i alle fall i mål med det viktigste. Jeg holder skravla unna og lar bildene tale for seg…
Bon Appetit og god torsdagskveld ønskes de av dere som tok turen innom kjøkkenet vårt i kveld :-)

onsdag 18. mars 2015

Skreddersydd sofakrok på kjøkkenet

Jeg har vært hos det som definitivt må være den flinkeste og blideste møbeltapetsereren i hele grenland - Øzgus Kus, driver av "Modern Møbeltapetsering" i Porsgrunn.
Selv over en dårlig telefonlinje, stappfull av influensa og vage instruksjoner fra en kresen kunde, skjønte han umiddelbart hva jeg var ute etter.
Og viola! Det ferdige resultatet ble en nydelig, solid og slitesterk sittepute til det nye sofahjørnet på kjøkkenet vårt. Flott, hva? TUSEN TAKK for vel utført arbeid og koselig besøk i et skikkelig møbelverksted.
For en som  alltid har interessert seg for rehabilitering og redesign av gamle møbler, var det ekstra stas å få et innblikk i en slik unik håndtverksprosess. Kanskje stammer noe av fascinasjonen fra min egen farfar, som var en anerkjent møbelsnekker i sin tid? En dag har jeg tenkt å ta meg et kurs i møbeltapetsering. En konkret drøm som definitivt må realiseres!
Flere gode hjelpere har bidratt denne gangen, blant annet mamma og min kjære venninne "TanteGuriGuri". Desverre arvet jeg verken mamma eller Ninas talent med symaskinen. Heldigvis er begge lette å be (og gode til å lese mine kronglete mønsteranvininger, hehe).
 Inspirert av Louise Roes "Architect-decorative-pillow" laget vi vår egen utgave av hennes kule putedesign. I eksakt det stoffet og de fargene jeg ønsket. 
Salongverten er dog ennå ikke helt overbevist om den såkalte "strenge looken". Vi får satse på at mere-exposure-effekten, som vi kaller det i psykologien, kommer til unnsetning denne gangen også...
Populær er i alle fall sitteplassen allerede blitt. Hos både store og små.
I neste blogginnlegg lover jeg å vise solide FØR og ETTER-bilder av kjøkkenet i sin helhet.
Bare å glede seg - om jeg må si det selv. Tror vi kan påberope oss extreme makeover ja! 

søndag 1. mars 2015

På´n igjen...

Jeg har det med å få diverse diller. Særlig på intriørfronten. Her kan jeg bli fullstendig hekta - nærmest irriterende visuelt okkupert i perioder. Derfra er veien som oftest kort til søvnløse netter, maraton i bruktbutikker og autosøk på Finn.no. Ikke få ganger har jeg stått på huet i støvete samlekasser hos "Skrot Tor", på leting etter akkurat den ENE duppeditten, før jeg omsider har fått sjelefred. Det er vel bare å innfinne seg med at en av mine laster, eller snarere lyster, har kommet for å bli.
For tida er det altså gammel tysk keramikk som G J E L D E R !
Jo mer hauggamle, bortgjemte, nedstøvete og originale - jo bedre. Hadde du tilbudt meg noe lignende for et halvt år siden hadde jeg garantert betalt deg for å slippe å få rakkelet i hus.
Unektelig komisk blir det derfor, når jeg senere står i den samme bruktsjappa og begjærlig griper etter min egen vasedonasjon fra forrige rydderaid i heimen. Full av entusiasme, iver og nyforelskelse over mitt eget gamle skrapgods. Synes jeg høre pappa uttale: "Jaaa, Beate, den så vi ikke komme"… For ikke å snakke om Salongverten, når han oppdager at det regelrett har kostet oss penger å få eget spetakkel i hus. Igjen! (Hørte jeg noen nevne Sareptas krukke?).
Uansett. Denne skattejakten hadde ikke på langt nær blitt så vellykket om det ikke hadde vært for en av de ansatte i bruktbutikken. "Retrokongen", som han med rette kaller seg på instagram - one to follow. En mann som i sannhet lever opp til sin tittel kan jeg avsløre.
Forrige uke grep han fatt i meg på min ukentlige raid i bruktbutikken. Vel vitende om at jeg den dagen (også) saumfarte hyllene etter billige tyske keramikkskatter. "Om jeg var interessert i en av de store W-Germanyvasene han hadde funnet? Kunne ikke den passe inn i samlingen min, mon tro?"  O´ lykke! Så får det heller stå sin prøve at den ble solgt til meg på flekken der og da, uten så mye som et motbud eller en auksjonsklubbe i mils omkrets, noe som opprinnelig var planen fikk jeg vite. Heldige meg! Takk for innsidehandelen, Are! 

Liker du stilen og er ute etter tips til måter å kombinere disse gamle retrovasene på, finnes en mengder av inspirerende bilder på Pinterest eksempelvis. Nedenunder er noen av de jeg har funnet og liker godt.
Søstra til blomstervasen min gitt! (Link til kilde her).
Bilde: Tia Borgsmidt via Houseofc.nl

HJERTENS GOD NY UKE TIL DERE ALLE!