torsdag 19. mars 2015

Kjøkken. Før & etter

O M S I D E R kommer noen utvalgte før og etterbilder av kjøkkenet. Tross flere forsinkelser og uventede utfordringer underveis er vi nå i alle fall i mål med det viktigste. Jeg holder skravla unna og lar bildene tale for seg…
Bon Appetit og god torsdagskveld ønskes de av dere som tok turen innom kjøkkenet vårt i kveld :-)

onsdag 18. mars 2015

Skreddersydd sofakrok på kjøkkenet

Jeg har vært hos det som definitivt må være den flinkeste og blideste møbeltapetsereren i hele grenland - Øzgus Kus, driver av "Modern Møbeltapetsering" i Porsgrunn.
Selv over en dårlig telefonlinje, stappfull av influensa og vage instruksjoner fra en kresen kunde, skjønte han umiddelbart hva jeg var ute etter.
Og viola! Det ferdige resultatet ble en nydelig, solid og slitesterk sittepute til det nye sofahjørnet på kjøkkenet vårt. Flott, hva? TUSEN TAKK for vel utført arbeid og koselig besøk i et skikkelig møbelverksted.
For en som  alltid har interessert seg for rehabilitering og redesign av gamle møbler, var det ekstra stas å få et innblikk i en slik unik håndtverksprosess. Kanskje stammer noe av fascinasjonen fra min egen farfar, som var en anerkjent møbelsnekker i sin tid? En dag har jeg tenkt å ta meg et kurs i møbeltapetsering. En konkret drøm som definitivt må realiseres!
Flere gode hjelpere har bidratt denne gangen, blant annet mamma og min kjære venninne "TanteGuriGuri". Desverre arvet jeg verken mamma eller Ninas talent med symaskinen. Heldigvis er begge lette å be (og gode til å lese mine kronglete mønsteranvininger, hehe).
 Inspirert av Louise Roes "Architect-decorative-pillow" laget vi vår egen utgave av hennes kule putedesign. I eksakt det stoffet og de fargene jeg ønsket. 
Salongverten er dog ennå ikke helt overbevist om den såkalte "strenge looken". Vi får satse på at mere-exposure-effekten, som vi kaller det i psykologien, kommer til unnsetning denne gangen også...
Populær er i alle fall sitteplassen allerede blitt. Hos både store og små.
I neste blogginnlegg lover jeg å vise solide FØR og ETTER-bilder av kjøkkenet i sin helhet.
Bare å glede seg - om jeg må si det selv. Tror vi kan påberope oss extreme makeover ja! 

søndag 1. mars 2015

På´n igjen...

Jeg har det med å få diverse diller. Særlig på intriørfronten. Her kan jeg bli fullstendig hekta - nærmest irriterende visuelt okkupert i perioder. Derfra er veien som oftest kort til søvnløse netter, maraton i bruktbutikker og autosøk på Finn.no. Ikke få ganger har jeg stått på huet i støvete samlekasser hos "Skrot Tor", på leting etter akkurat den ENE duppeditten, før jeg omsider har fått sjelefred. Det er vel bare å innfinne seg med at en av mine laster, eller snarere lyster, har kommet for å bli.
For tida er det altså gammel tysk keramikk som G J E L D E R !
Jo mer hauggamle, bortgjemte, nedstøvete og originale - jo bedre. Hadde du tilbudt meg noe lignende for et halvt år siden hadde jeg garantert betalt deg for å slippe å få rakkelet i hus.
Unektelig komisk blir det derfor, når jeg senere står i den samme bruktsjappa og begjærlig griper etter min egen vasedonasjon fra forrige rydderaid i heimen. Full av entusiasme, iver og nyforelskelse over mitt eget gamle skrapgods. Synes jeg høre pappa uttale: "Jaaa, Beate, den så vi ikke komme"… For ikke å snakke om Salongverten, når han oppdager at det regelrett har kostet oss penger å få eget spetakkel i hus. Igjen! (Hørte jeg noen nevne Sareptas krukke?).
Uansett. Denne skattejakten hadde ikke på langt nær blitt så vellykket om det ikke hadde vært for en av de ansatte i bruktbutikken. "Retrokongen", som han med rette kaller seg på instagram - one to follow. En mann som i sannhet lever opp til sin tittel kan jeg avsløre.
Forrige uke grep han fatt i meg på min ukentlige raid i bruktbutikken. Vel vitende om at jeg den dagen (også) saumfarte hyllene etter billige tyske keramikkskatter. "Om jeg var interessert i en av de store W-Germanyvasene han hadde funnet? Kunne ikke den passe inn i samlingen min, mon tro?"  O´ lykke! Så får det heller stå sin prøve at den ble solgt til meg på flekken der og da, uten så mye som et motbud eller en auksjonsklubbe i mils omkrets, noe som opprinnelig var planen fikk jeg vite. Heldige meg! Takk for innsidehandelen, Are! 

Liker du stilen og er ute etter tips til måter å kombinere disse gamle retrovasene på, finnes en mengder av inspirerende bilder på Pinterest eksempelvis. Nedenunder er noen av de jeg har funnet og liker godt.
Søstra til blomstervasen min gitt! (Link til kilde her).
Bilde: Tia Borgsmidt via Houseofc.nl

HJERTENS GOD NY UKE TIL DERE ALLE! 

mandag 23. februar 2015

Dexter in tha´ house!

Noen av dere har med rette etterspurt hvordan det går med kjøkkenprosjektet vårt. Og til det er det kun en ting å si - her jobbes det intenst om dagen! Eller rettere sagt om natten. I form av mer eller mindre tvilsomme metoder…
Fruen synes nemlig bestemt å ha observert salongverten sent i går kveld og utover de grytidlige morgentimer. I nærmest komatøs og grensepsykotisk tilstand, vaklende oppunder taket, på en sjanglete gardintrapp, med en dryppende rulle i den ene hånda og et svidd pizzastykke i den andre. 
En god venninne av meg mente derimot bestemt at det er Dexter, som nå har rigget seg til på det nye kjøkkenet vårt (for de av dere som kjenner til hans "arbeidsmetoder").
Jeg antar at det gjenstår å se når dagslyset kommer, hvorvidt taket er blitt enda hvitere - eller om det nå er ispedd... ehh… naturlige sjatteringer fra den mer rødlige delen av fargeskalaen. For å si det med interiørtermer, mener jeg. 
Henger du med videre kan jeg love at løsningen og flere oppdaterte bilder vil komme ila noen få ukers tid. 
HAVE A BLOODY GOOD DAY, FOLKS!

fredag 6. februar 2015

Amalies hus. Det vakreste hjemmet jeg vet om.

Noen hjem gir en helt særskildt god følelse å komme inn i. Du vet, den der kroppslige og affektive stemningen, som vanskelig lar seg beskrive, men intuitivt må erfares og sanses. 
Denne uken har jeg vært i et sånt hjem, hos skjønne Amalie - en av mine kjæreste venninner gjennom tykt og tynt, i mangfoldige år nå.
Og som dere ser av bildene er det ikke bare snørr, tårer, latter og galskap vi har delt opp igjennom. Lidenskapen for kreative prosjekter og interiør er definitivt en felles passion.
På onsdag troppet jeg opp. Sugen på kvalitativ skravlings, oppdatering på livet og god kaffe. Med kamerabaggen på slep, i tilfelle...
Og jommen meg, - immimellom ammerunder, lunch og babytrall, ble det utrolig nok tid til litt dandering av puter og knipsing av bilder denne gangen. Heldig for dere som titter innom bloggen min i dag.
For maken til kreativt og herlig hjem skal en lete lenge etter spør du meg!
Synes hun er utrolig god til å kombinere sjarmerende bruktfunn med mer moderne møbler. 
Sånt blir det spennende og personlig interiør av.
På veggen i trappegangen henger et enormt maleri, hvor hun har malt inn diktet "Å vere i livet", av Haldis Moren Vesaas. 
Jeg lar det stå som en avslutning til ettertanke på dette blogginnlegget. Som en hyllest til et sjeldent godt vennskap og et levende hjem som gjenspeiler teksten nedenunder.

Dette: å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og auker den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir
gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

- Haldis Moren Vesaas