lørdag 9. mai 2015

På soverommet

Verdens søteste lille teakhylle har flyttet inn på soverommet. Omsider! Hentet frem fra det endeløse lageret av bortglemte møbler på loft og i kjeller, stakkars.  
Minnet fra dens unnfangelse står dog fremdeles soleklart for meg… Kan formelig kjenne mitt noe strabasiøse byks da jeg overivrig skimtet den på toppen av en vaklete palle med nyankomne møbler hos "Skrot Tor". Jeg ble en teakhylle og et blåmerke rikere den dagen. 
Brudekjolen er dessuten alt for vakker til å stues bort i et skap. Synes igrunn den gjør seg godt som eksklusiv veggpynt også, eller hur?
Gamle vintagelamper går heller aldri av møten, spør du meg. Samlingen vi har på soverommet er kjøpt hos Jan Egil i "Brocante" i Stensgate i Oslo. En butikk som oser av sjarme, service og sjeldent godt utvalg. Virkelig vel verdt et besøk, for de av dere som er like lampefrelste som meg. 
Og til deg som leser dette - ha en hjertens god helg! Så hyggelig at du fremdeles titter innom salongen min. Her er tida knapp om dagen og oppdateringene ikke like hyppige som før. Skjønt, lysten er like stor og lista over potensielle prosjekter like lang - så jeg sier som jeg alltid bruker:
I´ LL BE BACK! :-)

fredag 24. april 2015

Ommøblering i salongen

Et lite glimt av loppestua - badende i sollys for anledningen. Åh, som jeg elsker at dagne er blitt lengre og lysere! Jeg har aldri vært noe vintermenneske og får vel igrunn bekreftet det samme år etter år, uansett hvor hardt jeg prøver i vintermånedene.
Min handlekraftige mamma fikk oss forøvrig til å flytte fullstendig rundt på sofa og møbler forrige helg. Forandring fryder - selv om møblene er som veteraner å regne og lite er nytt i interiøret forøvrig.
Vi føler likevel at vi har fått en "ny stue" med tydeligere definerte soner enn tidligere.
 Inspirert av min 10 måneder gamle (og aktive) sønn får parolen bli at nitidig flytting av møbler og pyntegjenstander kan gi utilsiktet mye lek, vitalitet og trivsel.

Med dette lille glimtet fra Salongen om dagen, ønsker alle dere som titter innom en inderlig god helg! 

søndag 5. april 2015

Men assa… ORANGE?! Sa du, sa du?

Glade sommerfarger er i ferd med å fylle Salongen om dagen. Trur eg. Etter at kjøkkenet ble ferdig oppusset består allrommet i 1 etg i all hovedsak av hvite, store og litt kjedelige lyse flater. Enn så lenge. Fruen har nemlig bestemt seg for å svinge malekosten. Igjen - og frekkere enn noen sinne! Kanskje? Tja? Tjo? Hmm!
Årets farge hos Fargerike er ulike nyanser av orange. En glad farge jeg alltid har likt godt, som oser av energi og vitalitet, spør du meg.
Planen var lenge (vel, lenge er jo et relativt begrep i dette huset) å male den ene hovedveggen i stua i nettopp knall orange farge. Ja, du hørte riktig. Fruen hadde bestemt seg for å være vågal og dristig, må vite. For en gangs skyld! Tre ut av komfortsonen, som jeg så ofte oppfordrer alle andre til å gjøre. Velsignet av salongverten og gode greier var planen - inntil et enstemmig høyesteråd av mine mest interiørkloke venninner resolutt fastslo at det var en heller dårlig ide. Om jeg hadde tenkt meg grundig nok om denne gangen? Om det ikke ville bli en for stor kontrast til det andre i rommet? Om jeg ikke kom til å bli innmari lei så alt for innmarifort? Og måtte male om igjen. IGJEN?! Oh nooo…!
Debatten gikk høylydt både hjemme og på instagram. Etter noen søvnløse netter og dager i tenkeboksen, har jeg nå omsider (og heldigvis!) innsett at mine fargefobiske venninner har rett. Trur eg. En hel vegg blir nok rett og slett for mye av det gode. Trur eg. 
Enn så lenge tøyer vi komfortsonen ved å male små enkeltstående møbler i sprelske og glade orangevalører isteden. 
 Startskuddet er gått med denne søte pinnestolen jeg handlet på bruktbutikken forleden. Opprinnelig grønn og sånn sett egentlig trendy nok i seg selv for tida. 
 Jeg synes likevel den gjorde seg mye bedre i fargen POMPEII (FR2500). Gladfresh, men dus på samme tid. Litt vanskelig å få helt korrekt gjengivelse på bildene, men nært nok opptil.
 Og vet du, i helgen hadde jeg to av fargefobikerne på besøk. Uten at noen av dem gikk rett i dørken ved synet av den spicy stolen. Første del av habitueringsprosessen unnagjort, med andre ord. 
Så gjenstår det vel bare å se - hvor galskapen, Fruen og malekosten ender tilslutt. To be continued. Trur eg.

torsdag 19. mars 2015

Kjøkken. Før & etter

O M S I D E R kommer noen utvalgte før og etterbilder av kjøkkenet. Tross flere forsinkelser og uventede utfordringer underveis er vi nå i alle fall i mål med det viktigste. Jeg holder skravla unna og lar bildene tale for seg…
Bon Appetit og god torsdagskveld ønskes de av dere som tok turen innom kjøkkenet vårt i kveld :-)

onsdag 18. mars 2015

Skreddersydd sofakrok på kjøkkenet

Jeg har vært hos det som definitivt må være den flinkeste og blideste møbeltapetsereren i hele grenland - Øzgus Kus, driver av "Modern Møbeltapetsering" i Porsgrunn.
Selv over en dårlig telefonlinje, stappfull av influensa og vage instruksjoner fra en kresen kunde, skjønte han umiddelbart hva jeg var ute etter.
Og viola! Det ferdige resultatet ble en nydelig, solid og slitesterk sittepute til det nye sofahjørnet på kjøkkenet vårt. Flott, hva? TUSEN TAKK for vel utført arbeid og koselig besøk i et skikkelig møbelverksted.
For en som  alltid har interessert seg for rehabilitering og redesign av gamle møbler, var det ekstra stas å få et innblikk i en slik unik håndtverksprosess. Kanskje stammer noe av fascinasjonen fra min egen farfar, som var en anerkjent møbelsnekker i sin tid? En dag har jeg tenkt å ta meg et kurs i møbeltapetsering. En konkret drøm som definitivt må realiseres!
Flere gode hjelpere har bidratt denne gangen, blant annet mamma og min kjære venninne "TanteGuriGuri". Desverre arvet jeg verken mamma eller Ninas talent med symaskinen. Heldigvis er begge lette å be (og gode til å lese mine kronglete mønsteranvininger, hehe).
 Inspirert av Louise Roes "Architect-decorative-pillow" laget vi vår egen utgave av hennes kule putedesign. I eksakt det stoffet og de fargene jeg ønsket. 
Salongverten er dog ennå ikke helt overbevist om den såkalte "strenge looken". Vi får satse på at mere-exposure-effekten, som vi kaller det i psykologien, kommer til unnsetning denne gangen også...
Populær er i alle fall sitteplassen allerede blitt. Hos både store og små.
I neste blogginnlegg lover jeg å vise solide FØR og ETTER-bilder av kjøkkenet i sin helhet.
Bare å glede seg - om jeg må si det selv. Tror vi kan påberope oss extreme makeover ja!