onsdag 17. desember 2014

Hvis det var meg….

I går hadde vi besøk av de nye naboene våre på julemiddag. Tjukkeste slekta og gode omgangsvenner er de også. Tenk det! Så heldig kan man være når man har stor familie og bor i en relativt liten by. Ettermiddagen ble det gladeste kaos av ribbelukt, fete barnefingre, brennbar julepynt, latter, skravlings,  alvor, humor, Skomakergata og horder av stearinlys. 
Kvelden derpå, sitter jeg nå her i stillhet og kjenner meg så usigelig rik og velsignet. Takknemlig over å ha så gode og flotte folk i livet mitt. Å få være en del av flokken, blant mennesker som kjenner meg. Beriker meg. Tåler meg. Inspirerer meg. Gleder meg. Trøster meg. Engasjerer meg. Lever med meg. 
Professor i sosialmedisin, Per Fugelli, løfter frem menneskets behov for å leve i fellesskap med gode, omsorgsgivende, trygge og nære andre. "Mennesket er ikke et 1-tall på jorden, det går ikke an å leve i individuelt isolat, vi er skapt til å leve i flokk", uttrykker han det i klare ordelag. Jeg kjenner det treffer både mennesket og psykologen i meg med full kraft. Alle er vi avhengig av oppegående mennesker rundt oss som bekrefter, anerkjenner og speiler våre dypeste lengsler og behov. 
Samtidig er det jo et ubestridt faktum at jula er den høytiden hvor mange kjenner på det diametralt motsatte. Ensomhet, isolasjon og lengsel. Brutte forventninger og knuste drømmer.
Savnet etter å ha noen å komme hjem til. Til oppvarmet middagsmat, en møkkete parkdress i gangen, mengder av klesvask, ribberester, en forkjøla armkrok, varme barnekinn, late sofakvelder, spøkelsesjakt i klesskapet, snøballkrig i hagen og nissefest med nabolaget. Den usminka hverdagen. Intet mer, intet mindre.
For noen uker siden fortalte en venninne av meg at hun er ensom. Grunnleggende ensom. Den bekjennelsen tok hun likegodt på NRK- radio, i beste sendetid, i påhør av store deler av norges befolkning. Jeg ble enormt rørt av det innslaget og har tenkt mye på henne i ettertid. Snakk om mot, ærlighet, livsnærhet - og sårbarhet.  
Hva hvis det var meg?
 Den nydelige norske sangtrioen, "No. 4", reflekterer over nettopp dette i deres nyeste singel; "Hvis Det Var Meg". 
Sangen har gått som en farsott på radioen den siste uka, etter at den ble sluppet for kort tid siden på I-tunes og Spotify. Lenge siden jeg har hørt en så ekte, berørende og sterk tekst! Desverre gikk det ikke å linke til sangen direkte i dette blogginnlegget, men anbefaler deg på det sterkeste å logge deg inn via en av lenkene nedenunder, for å høre sangen og ta den med deg som en meditasjonsstund og tankevekker inn i juledagene som ligger foran oss.

Hør en smakebit eller last ned sangen i sin helhet fra I-tunes HER,
eller fra Spotify HER.

INDERLIG GOD JUL ØNSKES DERE ALLE!

fredag 12. desember 2014

So much for mormors gamle blondeduk...

Like sikkert som at jula varer helt til påske, er min barnlige glede over innpakning av julegaver. År etter år. 
Hvor ofte har jeg vel ikke høflig men bestemt takket "nei", når ekspeditøren mer enn villig har tilbudt seg å pakke gavene inn i butikken. Eller sporenstraks gått hjem og revet av glorete nissepapir og plæstikk´gavebånd, hvis generøsiteten likevel ikke var til å unngå.
 Det er ikke mye som skal til for å gjøre en pakke litt mer personlig og annerledes, og det behøver heller ikke koste skjorta. 
I år har mormors gamle blondeduk fått gjennomgå. Vi kan vel være enige om at den gjorde seg langt bedre som pakkestaffasje enn bordpynt… I alle fall i Salongen vår. 
Jommen godt at personen som en gang satt og broderte dette - med omtanke og sirlige sømmer, ikke ante at den en vakker dag skulle brutalt demonteres, ja - regelrett klippes, rives og slites ifra hverandre.
For deretter å havne under ymse grantrær og overfylte postkasser, i både innland og utland. 

TAKK TIL ALL VERDENS HEKLENDE BESTEMØDRE
OG HJERTENS GOD JUL TIL ALLE DERE ANDRE! 

torsdag 4. desember 2014

Lampefetisj og samlivskompromisser...

Det er ingen hemmelighet at jeg er fullstendig hekta på lamper. Bortimot avhengig, ville du få til svar, om du spurte Salongverten. I årevis har jeg samlet på utallige lampeskjermer, føtter, lampetter, ledninger, stativ og lysbrytere. "Du vet jo aldri når du kan få bruk for en, eller hur?" I flere omganger har vi forgjeves forsøkt å rydde, både på loft og i kjeller, uten at samlingen har blitt merkbart mindre av den grunn.

Gamle retrolamper er utvilsomt favoritten. Gjerne i kombinasjon med mer moderne og minimalistisk interiør forøvrig. Og skulle det ha seg at jeg var så heldig å finne en lampe på loppemarked (hvilket jeg jo gjør relativt ofte), med det minste bittelille innslag av teak-treverk i seg, er jeg fortapt og lampesamlinga på vei oppover. Igjen!

Bubblelampene til George Nelson har nettopp mye av det tidløse, organiske, retropreget over seg, samtidig som de er moderne og solide. Lykken var derfor stor da jeg i sommer endelig fikk min egen. Nå henger den over spisebordet vårt og kaster vakkert lys over alt fra antibiotikaresistente kyllingmiddager til mer koselige samlingsstunder med familie og venner.
Kilde: Popsugar

Lampa ser imidlertid ikke ut til å bli den siste av sitt slag i heimen. Er man lampefrelst kan man nemlig lett kjøpes for en lampe eller to eller ti, - noe salongverten definitivt har lært seg å utnytte - skjønner jeg nå! 
Kilde: Domino

Det har seg jo sånn at vi tegner nytt kjøkken om dagen og salongverten har alltid ønsket seg en kjøkkenøy. Og vi snakker K J Ø K K E N Ø Y, folkens! Ikke noe fislete saker men dimensjoner, så klabert. Intet gjøres halvveis hos den karen der, ei heller løpemeter benkeplate. Fruen derimot, fruen vil jo aller helst ikke ha noen kjøkkenøy, overhodet. Ikke. Nada. Nichts. Aller minst en stor en. 
Kilde: Est Magazine

Men, hva gjør man ikke´a, om bestikkelsen blir solid nok? 
Som en George Nelson Cigar Wall Sconce eksempelvis? 


Ooooh! (puste med magen nå ja). Jeg vet i alle fall hva JEG gjør….
Bukker! Nikker! Neier! Tørker gledestårer og lar meg gladelig forføre. VIPS SANN og du store alpakka! Der var visst hele, enorme, durabelige, kjøkkenøya glemt også. 


   
Da gjenstår det vel bare å håpe på at "nøytraliseringseffekten" er like formidabel, når lampa omsider er på plass. Opp skal den i alle fall, og det over selveste kjøkkenøya og gode greier. Faktisk tror jeg det kan bli riktig så bra, når jeg tenker etter. 

Lenge leve kreative kompromiss! Og vakre lamper selvsagt...    

onsdag 26. november 2014

Forberedelser til kjøkkenoppussing

Hurra, jippi, tjohoi og tjalabaisen på en gang! Endelig er oppussingen av kjøkkenet vårt rett rundt hjørnet. Og gjett om jeg koser meg glugg ihjel med forberedelsene, selv om kreativiteten på sitt mest intense frarøver meg det meste av nattesøvn for tida (ikke den beste kombo´en med barseltid og ammetåke).
I selveste romjula gyver salongverten løs med brekkjernet, - i velkjent og gira positur. Om ikke akkurat manndommen står for fall, så river det nok likevel litt i hjertet å ikke skulle gjøre absolutt alt selv denne gangen. Imidlertid har vi (heldigvis) tatt til fornuft og innsett at vi verken har tid eller overskudd til å montere og skru det opp selv.
Valget av type kjøkken har heldigvis vært enklere. Fruen fikk jo ha siste ordet og sånt gir jo både lykkefølelse i sjelen og ro i heimen, må vite.
I den grad det går an å bli hodestups forelsket i et møbel, har KVIK´s MANO-kjøkken laget gele hos meg i flerfoldige år allerede. Makan til stilrent, enkelt, sosialt og funksjonelt kjøkken skal en lete lenge etter (og bare for å ha mitt på det tørre folkens, dette innlegget er altså ikke sponset!).
Men, så er det jo noe med det å få til den der personlige og perfekte løsningen da, som kan passe inn hos oss. Er det noe jeg håper og tror kjennetegner hjemmet vår forøvrig, må det være at vi er sosiale og opptatt av gode møter. Vi er glade i å lage mat og vi elsker lange, vitaliserende og gode samtaler. Både som par og sammen med familie og venner. Det ble derfor viktig å lande på noe som både innbyr til og ivaretar nettopp dette.
Kilde: Pinterest. Noen som kan hjelpe meg med mer eksakt referanse?
På den andre siden av kjøkkenøya blir det derfor en høy, romslig og plassbygd sofadel (noe ala den på bildet ovenfor), hvor du i beruselsens hete lett kan la deg velte over på kjøkkenbenken og marinere i alt fra livgivende samtaler til søte fristelser...
… som denne eksempelvis! (Takk kjære, smakte minst like godt som den gjorde seg avfotografert!). Vi gleder oss derfor til å ta fatt på jobben (eller hur, salongverten?) selv om det medfører både avstumpa julefeiring og kjip havregrøt på nyttårsaften.

TO BE CONTINUED! 

tirsdag 21. oktober 2014

Livstegn

Halloen, folkens! Det går visst lenge mellom oppdateringene her på bloggen om dagen. Få interiørprosjekter men desto mer babykos er hovedårsaken til det.
Skjønt, innimellom kliner vi til! Jommen har vi klart å få til en hei dundranes´ dåpsfeiring med hele storfamilien og gode venner siden sist. 
Det skal dog sies at ethvert triks i boka ble brukt for å ro dagen høvelig i land. Støvdotter og spor etter klissete barnefingre ble glatt dekket over med menger av stash, pynt og partyremedier.
Ikke minst ble det servert betydelige mender sukkerholdige godsaker. Garantert en høydare for å bidra til god stemning og høyt blodsukkernivå blant gjestene! 
Og mors livrett, P O P C O R N, hørte selvsagt med.
Vimpler, ballonger og pynt fra Festfabrikken i Brevik. 
Et særdeles selsomt prosjekt jeg forøvrig virkelig kunne ha spart meg, var timesvis med klissete popcakes-mekking. Første og siste gang, ever! Lekre å se på men fullstendig PYTON på smak!
 (Du vet med sikkerhet at du har bomma kraftig på oppskriften, når selv salogspira på 2.5 snopesugne år ettertrykkelig uttaler; "Jæj like ikke mamma. Jæææj like IKKEEE!).
Marsipankaka skulle heldigvis vise seg å være et langt sikrere kort. Så får det heller være at bakeren måtte ringe en ekstra gang for å avklare om "Isaksen"ønsket seg blå eller rosa pynt på kaka. Knegg! :-)
Dagens best kledde var utvilsomt dåpsbarnet (i alle fall frem til gulpeveldet tok fullstendig overhånd...). 
Også så utrolig koselig det er å tenke på at det er min egen mamma som har sydd den.
Hjertens tusen, tusen takk, mamma! 
Med dette lille glimtet fra Salongen om dagen ønsker jeg deg en herlig ny uke. Måtte det bli en god en.