mandag 23. februar 2015

Dexter in tha´ house!

Noen av dere har med rette etterspurt hvordan det går med kjøkkenprosjektet vårt. Og til det er det kun en ting å si - her jobbes det intenst om dagen! Eller rettere sagt om natten. I form av mer eller mindre tvilsomme metoder…
Fruen synes nemlig bestemt å ha observert salongverten sent i går kveld og utover de grytidlige morgentimer. I nærmest komatøs og grensepsykotisk tilstand, vaklende oppunder taket, på en sjanglete gardintrapp, med en dryppende rulle i den ene hånda og et svidd pizzastykke i den andre. 
En god venninne av meg mente derimot bestemt at det er Dexter, som nå har rigget seg til på det nye kjøkkenet vårt (for de av dere som kjenner til hans "arbeidsmetoder").
Jeg antar at det gjenstår å se når dagslyset kommer, hvorvidt taket er blitt enda hvitere - eller om det nå er ispedd... ehh… naturlige sjatteringer fra den mer rødlige delen av fargeskalaen. For å si det med interiørtermer, mener jeg. 
Henger du med videre kan jeg love at løsningen og flere oppdaterte bilder vil komme ila noen få ukers tid. 
HAVE A BLOODY GOOD DAY, FOLKS!

fredag 6. februar 2015

Amalies hus. Det vakreste hjemmet jeg vet om.

Noen hjem gir en helt særskildt god følelse å komme inn i. Du vet, den der kroppslige og affektive stemningen, som vanskelig lar seg beskrive, men intuitivt må erfares og sanses. 
Denne uken har jeg vært i et sånt hjem, hos skjønne Amalie - en av mine kjæreste venninner gjennom tykt og tynt, i mangfoldige år nå.
Og som dere ser av bildene er det ikke bare snørr, tårer, latter og galskap vi har delt opp igjennom. Lidenskapen for kreative prosjekter og interiør er definitivt en felles passion.
På onsdag troppet jeg opp. Sugen på kvalitativ skravlings, oppdatering på livet og god kaffe. Med kamerabaggen på slep, i tilfelle...
Og jommen meg, - immimellom ammerunder, lunch og babytrall, ble det utrolig nok tid til litt dandering av puter og knipsing av bilder denne gangen. Heldig for dere som titter innom bloggen min i dag.
For maken til kreativt og herlig hjem skal en lete lenge etter spør du meg!
Synes hun er utrolig god til å kombinere sjarmerende bruktfunn med mer moderne møbler. 
Sånt blir det spennende og personlig interiør av.
På veggen i trappegangen henger et enormt maleri, hvor hun har malt inn diktet "Å vere i livet", av Haldis Moren Vesaas. 
Jeg lar det stå som en avslutning til ettertanke på dette blogginnlegget. Som en hyllest til et sjeldent godt vennskap og et levende hjem som gjenspeiler teksten nedenunder.

Dette: å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og auker den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir
gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

- Haldis Moren Vesaas

lørdag 31. januar 2015

I mellomtiden...

… mens jeg klør i fingrene etter å knipse bilder av et glinsende og ferdigstilt kjøkken, må dere nøye dere med noen detaljer så lenge. En gedigen "misforståelse" (mild underdrivelse) mellom oss og KVIK har nemlig ført til at kjøkkenet er blitt flere uker forsinket. 
For å gjøre en lang og trettbar historie kort: denne uken ankom to dejlige drenge fra Dansk Køkkenplade Sørvis. Langveisfra og ens ærend for å sveise inn 20 cm ekstra på den nye benkeplaten vår. Jadda, det er faktisk mulig. Flott ble det! Og dyrt...
Enkelte av familiemedlemmene har heldigvis frustrert seg mindre over hullet i benkeplaten enn salongvertinnen :-)
I mellomtiden har vi pusset opp en gammel Poul Cadovius stringhylle, som salongfruen har hatt liggende, godt bevart i kjelleren, i alt for lang tid. 
For hvilken skatt av en hylle dere! Eller hur? Jeg simpelthen elsker fargen på det varme teaktreverket, og synes det ble så fin kontrast til en ellers hvit og minimalistisk innredning.
Royal Stringsystemet kom opprinnelig i flere fleksible varianter. Vi har vært så gær´ne at vi har skåret fra hverandre vårt, for å få det til å passe inn over kjøkkenbenken. Egentlig ser det ut som noe ala denne:
Kilde Pinterest.
Kilde: Pinterest
Med på lasset fra kjelleren ble også min gamle kokebok fra 1980 tallet. 
Oppdatert kan jeg ikke akkurat påstå at den er, men noen nostalgiske oppskrifter fra skolekjøkkentida fant jeg da.
I går ble det derfor varm kardemommekake, stooore stykker og påfølgende sukkerbonansa på en bleikfeit mammapermisjonskropp. Gjorde godt skal jeg si!
Flere eksotiske oppskrifter på et dampende nytt kjøkken, kommer formodentlig i løpet av kort tid.
Enn så lenge ønsker jeg dere alle en riktig god og kulinarisk helg!

søndag 18. januar 2015

Kjærleik over et kjøkkenbord ...

En morsom ting ved å skrive bloggdagbok er muligheten det gir til å bla tilbake i arkivet. Se på tidligere bilder og få frem minner om hvordan livet mitt var på den tida. Ikke bare på interiørfronten, men også eksistensielt og relasjonelt. Hva var jeg opptatt av? Hvordan så livet mitt ut? Hvilke mennesker hadde jeg rundt meg? Hvordan hadde jeg det med meg selv?
En ting slo meg særlig i dag: Før vi fikk småfolk i heimen (og la meg legge til - av den relativt rastløse og standhaftige sorten om dagen), kunne salongverten og fruen gjerne sitte timesvis ved spisebordet. TIMESVIS var regelen mer enn unntaket. Vi pratet om livet. Spiste. Skravlet litt til. Knasket i oss varme og etterhvert kalde matrester. Bøttet nedpå mengder med kvalitativ presskannekaffe (det nærmeste du kommer kaffebar i Grenland). Dro på bensinstasjonen og kjøpte sjokkis´ på en søndag, for å ha noe attåt den siste kanna med kaffe. Ikke før var frokost og lunch inntatt, før det forsyne meg var dags for middag - allerede! Uten at vi så mye som hadde rukket å lette på baken underveis. 
Selv om kaloriene og koffeinet strømmet på i ukristelige kvanta på den tida der, tør jeg likevel påstå at det er den sunneste oppskriften jeg har levd etter noen sinne. I alle fall for sjelen, psyken og kjærleiken vår. Mangt et livsnært, engasjerende, provoserende og dampende hett tema har altså blitt luftet over kjøkkenbordet på bildene nedeunder. 
Spesielt og rørende å tenke på igrunn.
Med dette lille dypdykket inn i arkiv og livet mitt om dagen, ønsker jeg dere alle en hjertens god ny uke!

torsdag 1. januar 2015

Casa Kaos!

Usminket bilderush fra en interiørbloggers jul og nyttårsfeiring…
Limited edition, håper jeg.
Og i morgen grytidlig ankommer det nye kjøkkenet som omsider skal på plass. I kasser og paller og horder og hopetall av kolli...

TO BE CONTINUED. Definitivt!