lørdag 13. oktober 2012

Å våge er å miste seg selv et øyeblikk. Å ikke våge er å miste seg selv.



Skal, skal ikke… skal, skal ikke… er spørsmålet som har kvernet rundt i hodet mitt i lang tid. Tør jeg? Starte min egen blogg og tenke at den kan være liv laga? At jeg faktisk har noe å formidle som kan være av interesse og berikelse for andre enn meg selv? Jeg våger å tro det. Jeg kaster meg ut i det og kjenner at jeg blir glad av det. At det gir meg energi og skaper gode følelser i meg. Og hva er vel mer helsebringende enn å fylle livet med prosjekter som skaper positive følelser som glede, interesse og iver? Psykologen i meg fascineres av hvordan fysiske omgivelser påvirker vårt humør og møte med andre mennesker. Gjennom små hverdagsglimt og tanker her fra Salongen, håper jeg å få frem noe av denne dynamikken. 

Dagens fotomotiv er en illustrasjon på det å våge og begi seg ut på ting man ikke kan. Jeg er virkelig alt annet enn en erfaren og habil strikker! Ikke kan jeg legge opp en eneste maske, vet fremdeles ikke forskjellen på rett og vrangt og begynner på flere prosjekter enn jeg fullfører. Men, jeg prøver meg stadig frem. I tillegg har jeg en god nabo som vet å heie på meg fra sidelinja! Hun henter stadig masker når hullene blir for mange (og ikke minst stooore), sier at det blir fint og klarer faktisk å overbevise meg om det samme! Mon tro om det blir sånn med denne blogginga også? Jeg er i den spede begynnelse ennå, men håper at "en maske her og en maske der" til sammen kan gi god dynamikk over tid. 

Hvilke vågestykker drømmer du om å sette ut i ditt liv? Ha en modig og inspirerende lørdagskveld!

7 kommentarer:

  1. Gleder meg til fortsettelsen, og inntar herved en fast plass i salongen! God klem fra M

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig, Mari! :-) Høysetet går til deg!

      Slett
  2. Svar
    1. Så hyggelig! Koselig navn du har på din egen blogg forresten! ;-)

      Slett
  3. Sitter og smiler, for jeg kjenner igjen grublingen i magen fra da jeg selv begynte å blogge for over to år siden. Jeg hoppet i det, og bloggen fant sin egen rare, krokete vei. Den gir så mye glede i form av piff og inspirasjoner fra andre, og det å kunne dele gleder selv. Det er en helt egen verden her inne, og det er en kreativ verden med stort sett glad mennesker. Godt du også hoppet i deg. Blir med deg på ferden jeg :)

    Morgenens siste spor fra Huldra

    SvarSlett
  4. Hei:) fantastisk flott blogg du har! Blir veldig inspirert av fargene, loppene du finner og utførelsen av dem. Er selv ny i blogglandia men jeg satser, og håper fallet ikke blir så stort;) klem fra Anita/huset i saga

    SvarSlett
  5. Hei! Jeg er så glad du turte! :D Nå har jeg lest hele (!) bloggen din, faktisk. Og så herlig det har vært. Jeg elsker stilen din, og kjenner meg så igjen i mye.. nå klør det i loppefingrene mine. Hehe! Gleder meg til neste innlegg. :D

    Monica

    SvarSlett