Til nå har det blitt mest interiør på bloggen min og
lite psykologi. I dag har jeg imidlertid lyst å reklamere for Salongvertens psykologspalter
i lokalavisen her nede (Stolt av min kjære her nå, kjenner jeg!). Dagens tema er virkelig godt skrevet om et viktig emne
som angår oss alle! Tidligere inspirerende avisinnlegg finner du her. GOD LESNING!
ER DU INNENFOR ELLER UTENFOR?
Vi
mennesker er på mange måter sosiale dyr, vi er helt avhengige av å være en del
av flokken. Samtidig er vi som enkeltinidivider ansvarlig for det vi driver
med. Av og til oppstår det konflikt mellom det vi mener er rett, og behovet for
å tilhøre flokken. Da kan vi finne på å bryte med egne meninger og jatte med
flertallet. Jeg husker hvor sjokkert jeg ble den gangen min 10 år gamle sønn
hadde vært med og mobbet en medelev. Hjemme hadde vi alltid hatt stort fokus på
det å ta vare på hverandre, og så skjedde det stikk motsatte. Etter skikkelig
oppklaringsmøte med foreldre og tårer og ”unnskyld” i skjønn forening ble det
en varig slutt på min sønns lefling med mobbing. Jeg vil tro at det er mange
foreldre som kjenner seg igjen her. Derfor er det viktig å stille spørsmålet;
hvordan kan vi forklare at ”skikkelige folk” av og til bøyer av og følger
flertallet? Et klassisk sosialpsykologisk eksperiment fra 60-tallet kan gi oss
noe av svaret.
Studiet
av konformitet
Konformitet
er bare et fint navn for det som skjer når flertallet påvirker enkeltpersoner
til å skifte mening. Etter andre verdenskrig var det mange forskere som undret
seg over hvordan en hel nasjon kunne se på at millioner av jøder ble utryddet.
For å finne ut hvor påvirkelige folk flest er ble det laget et fascinerende
eksperiment. Du ser de tre strekene til høyre over artikkelen, ikke sant? Og du
ser den ene streken på venstre side? Hvilke av strekene til høyre er like lang
som den til venstre? Jeg er helt sikker på at du ser umiddelbart at det er
strek nr 2. I eksperimentet skulle forsøkpersoner gjøre nettopp det du gjorde nå.
En superenkel oppgave egentlig. 5-7 personer var med, men kun en var reell forsøksperson.
De andre var skuespillere og instruert til å svare feil ang hvilken strek som
matchet. Opp til 75 % av forsøkspersonene skiftet mening når de andre i gruppen
svarte feil. Hva i all verden skjedde?
«Skikkelige
folk» og plagsomme følelser
Eksperimentet
ble gjentatt mange ganger og de ulike forsøkspersonene ble intervjuet i
etterkant. På spørsmål om hvorfor de skiftet mening og fulgte flertallet som
svarte feil, opplyste de fleste at de gjorde det fordi det føltes så
ekkelt å svare annerledes og derved stå utenfor fellesskapet. De ble enstelig
for hva de andre ville mene om dem hvis de hadde vært ærlige. Samtidig ble forsøkspersonene
opptatt av hva de andre trodde at de mente om dem, f eks at de var helt teite.
Henger du med? Hvem vi er bestemmes ikke bare av oss selv, men i et slags taust
samarbeid med fellesskapet. Veldig mye av det tause samarbeidet går ut på om vi
føler oss innenfor eller utenfor, godtatt eller avvist. Sørg for å være stort
sett innenfor, men ikke for enhver pris. Ha en god helg.
Hei Beate
SvarSlettSpennende lesing og tankevekkende konformitets-forsøk. Det er jo ganske utrolig at så mange mennesker endret standpunkt etter hva massene hadde stemt og mot sin egen overbevisning.
Hva hadde jeg selv gjort? Tror jo jeg ville holdt på mitt, men man kan jo aldri helt vite.
Tror at jeg med ganske stor sikkerhet hadde hatt en forelder av hvert slag; en som fulgte massene og en som hadde gått sin egen vei.
Gamle søte mamma er helt vanvittig opptatt av å ikke skille seg ut, gjøre eksakt som naboen.På våren kan hun si; "Nå ser jeg folk har begynt å bruke lyse bukser, så nå kan jeg også begynne med det."
Jeg kan rive meg i håret og si; ingen er blitt arrestert for for tidlig bruk av lyse bukser! Gjør som du selv vil, ikke la andre styre livet ditt så sterkt.
Faren min var totalt motsatt. Han var fargerik, litt "smågæren" og gikk sine egne veier og oppmuntret til det,
så lenge man ikke skadet andre og hadde det godt med seg selv og sine valg.
Jeg synes det er en bra livsinnstilling.
Fint med doser av psykologi-innlegg synes jeg!
Så artig at mannen din også jobber i samme yrke.
Sikkert fint å ha en å diskutere jobb-relaterte utfordringer med osv.
Lørdagen er her, nydelig!
Glad helg til deg og dine, Beate!
Klemmer fra Kaspara
Så nå at jeg hadde lagt igjen min kommentar inne på din manns side, hihi... limer den inn her og, og beklager surrehodet ;) hihi.. (så får du forklare din kjære min manglende hjernetilstedeværelse i "gjerningsøyeblikket", hehe)
SvarSlettHei igjen Beate! Først: Tuuuusen takk for en herlig og varm kommentar med såå mange fine ord inne hos meg!! Blir også så utrolig glad av slike personlige, varme kommentarer, smiilte for meg selv da jeg leste den!! Så; Heeerlig innlegg!! Skjønner godt at du er stolt av mannen!! Det var veldig bra skrevet, og et kjempeviktig tema. Jeg jobber selv i barnehage, som førskolelærer, og ser dette i praksis hver eneste dag både der og hjemme med egne barn. Å huske på at barns valg i samspill med andre ikke alltid gjenspeiler deres moralske utvikling, eller mangel på sådan, men også sier oss noe om dem som "flokkdyr" og deres måte å tilpasse seg for å føle seg godtatt og bra nok er veldig viktig.. Og med all press fra media har barna så utrolig mange krav som de skal fylle for å være gode nok! Å bygge seg et trygt og sterkt selvbilde er ikke enkelt for hverken stor eller liten i vår verden, og barna verger seg automatisk mot skam-følelsen når de ikke føler seg tilstrekkelige. Ofte ender det med løgner eller unnamanøvre, eller å ikke stille opp for de svake i redsel for å være den som i neste omgang får "unngjelde".. Det kreves våkne, bevisste voksne som engasjerer seg og som legger seg i selen for å FORSTÅ(mentalisere som det jo heter på fint ;)) og hjelpe dem.. Og noen ganger oss selv og ;) Så flott at han bidrar med slike innlegg i lokalavisa, skulle ønsket meg slike i vår lokalavis og!!! (Sitter forøvrig og grubler på et selv angående utviklingen i den norske skole/barnehage med all testing og presset på barna i den forbindelse. - liiiitt inspirert av boken til Magnus Marsdal, hehe) Gleder meg allerede til neste psykologiinnlegg her hos deg ;) - og foressten synes jeg at du har et fantastisk flott bloggenavn du og, et med mening i!! :)
Ønsker deg en finfin søndag! Klem
Hei igjen!!
SvarSlettSå bra med et innlegg som ikke bare handler om interiør! Jeg jobber som lærer i barneskolen og der dukker det stadig opp situasjoner der barn følger "flokken" og ikke det de egentlig står for og mener er rett. Det er ikke alltid så lett å være den som sier fra og tør å stå på sitt.
Kom gjerne med noen flere psykologi-innlegg etter hvert!! Veldig interessant!
Liker godt litt annet påfyll innimellom enn bare interiør, tror mange synes det samme!
Ha en fin ettermiddag, Beate!! Vi blogges!
Klem Siri