Tid
for litt psykologi på bloggen igjen, innimellom alle bruktfunn og annet koselig
juleinteriør om dagen. Føler for å dele avisspalten til min kjære med dere, som
stod på trykk i TA i går. Et viktig tema!
ER DU GOD NOK MOT DEG SELV?
Landet
vårt er kjent for å ha en jantelov-kultur. Vi skal ikke tro at vi er noe. Dypt
i oss ligger en sterk redsel for å føle oss selvgode, eller tro at vi er bedre
enn andre. Ved å være selvkritisk og tilbakeholden skal karakter bygges.
Innenfor pietismen som rådet i store deler av forrige århundre, kunne det å ha
tro på seg selv bli forvekslet med selvgodhet. Den selvgode trengte verken nåde
eller frelse, og vips kunne han ende rett i fortapelsen. Slike skumle greier
setter seg i kulturen, uansett religiøst ståsted. Sammen med dagens krav om å være
rasjonell og fornuftig, risikerer vi å sitte kun igjen med streng og kritisk
innstilling til oss selv når vi strever. På lasset følger dårlig selvfølelse.
Opplevelsen av å ikke fikse livet til enhver tid skaper skam og vi slår blikket
ned. Sagt med sjakkens språk: vi føler oss sjakk-matt. Må det være slik?
Self
compassion
Nei,
det bør absolutt ikke være slik. Psykologisk forskning viser en sammenheng
mellom opplevd livskvalitet og hvordan vi behandler oss selv når livet butter i
mot. Bli derfor med på utforskning av «self compassion» begrepet, forøvrig et
begrep det er litt vrient å finne et tilsvarende norsk ord på. Self compassion
handler nettopp om evnen til å behandle oss selv på en god måte når vi ikke har
det bra. Folkene bak begrepet vektlegger særlig dette med å være mild, raus og
forståelsesfull mot seg selv, slik vi liker å være mot andre som sliter. I
tillegg vektlegges det å akseptere at vi alle har våre motganger, tap og
avvisninger. Rett og slett i kraft av å være et menneske. Ingen slipper unna.
Til sist vektlegges evnen til å tåle omskiftelige tanker og følelser som dukker
opp i oss, uten å undertrykke dem.
La oss si du går på trynet til uka. Test
da ut å være like raus og overbærende mot deg selv, slik du kan være mot de du
er glad i. Vær våken på hvordan du snakker til deg selv. Kaller vi oss selv
idiot, svak, pingle eller feig, skal vi være klar over at hjernen setter igang
og produserer følelser preget av skam, ubrukelighet og håpløshet. Prøv heller å
fortell deg selv at shit happens, at det kommer nye muligheter, at det er
menneskelig å gjøre feil av og til. Akkurat slik du ville ha snakket til folk
du er glad i. Og nå kommer vi til noe spennende; Ta en hånd og legg den varsomt
og omsorgsfullt over den andre armen din og blås i at det virker rart.
Kroppslige prosesser som virker beroligende settes i gang umiddelbart. Det er
derfor det er så godt når noen klapper på oss. Forskning viser også at jevnlig
meditering hjelper hjernen til å endre hvordan vi behandler oss selv. Sjekk
gjerne ut Mindfulness Appen NOR, en kjekk norsk applikasjon med enkle
meditasjonsøvelser. Lykke til og god helg.
Takk for nok et supert innlegg fra det psykologiske perspektiv;) Så utrolig godt når dere profesjonelle setter ord på det...skal ta det med meg vidrere. Og er nok allerede bevisst på det, men bevissthet og handling er jo ikke alltid helt på nett, hihi! Ha en finfin adventstid med dine fine;) klemklem
SvarSlettNydelig fint skrevet! Takk for deling!
SvarSlettKan "selvmedfølelse" være et dekkende norsk ord?
Godt skrevet! :) Dette skal jeg prøve å huske til neste gang. Klem
SvarSlettBra innlegg!
SvarSlettIkke alltid like lett å være sin egen beste venn nei. . Lettere å være det for andre.
Er nok for mye selvkritikk noen ganger.
Ønsker deg og dine en fredelig og god adventstid:)
Koselig å titte innom bloggen din av og til. . Mye sukkertøy for øyet også skriver du jo bare så bra :)
God fredag og god helg ønskes deg:))
Klem Celine