Om vennskap og livets magi...

Vanligvis handler denne bloggen mest om interiør og oppussingsprosjekter og mindre om hverdagsliv og psykologi. Ikke for det, - jeg legger stadig igjen masse av min identitet og den jeg opplever at jeg ér i sånne kreative prosesser. Likevel, - i dag føler jeg for å poste et personlig innlegg av den litt mer eksistensielle, livsnære sorten. Jeg er nemlig et digert (i ordets rette forstand om dagen), vandrende vitne om livets mirakel for tida! Dere som har fulgt meg en stund vet at vi venter vårt andre barn nå i løpet av de nærmeste ukene. Oops! Vi snakker uker ja, ikke måneder. En god realitetsorientering å se det sort på hvitt her nå kjenner jeg.    

Det har vært noen fine måneder med god helse jeg har lagt bak meg. Og jeg har båret frem begge mine barn med en kombinasjon av usigelig undring, ærbødighet og fascinasjon over livets under. Hver gang. Kjent små føtter sparke seg vei og vokse til et komplett, levende  og robust lite menneske. Forundret meg over og latt meg fascinere av hvordan små celler kan finne det for godt å slå seg i hop, dele seg, igjen og igjen, på akkurat den nødvendige og bestemte måten, vandre til forutbestemte plasser, slå seg ned og bli til vår kommende lille Isak, som han skal hete. Det er til å bli fullstendig religiøs av. Ferdig snakka!

Likevel. Om graviditet kan sies så mangt dere… Ikke minst på sommerstid! I nærmere 30 graders hete! Med en skjønn men høyenergisk 2- åring hakk i hel. Og svimlende lavt blodtrykk. Og søvnløse netter. Og som kjent: uten bad og toalett inntil nylig. Ja, det er i slike stunder du virkelig vet å verdsette heiarop fra sidelinja. Så, kjære Mari, unike venninna mi, dette blogginnlegget er viet til deg! TUSEN, TUSEN TAKK FOR TIDENES MEST FANTASTISKE, OPPMUNTRENDE OG KREATIVE BARSELPAKKEKALENDER!

I pinsa ankom nemlig en sprengt goodiebag på døra, fylt med de søteste små lyseblå pakker og koselige hilsener. Personlige og gjennomtenkte, til både liten og stor, enhver anledning - og emosjonelle sinnstilstand, hoho (ingen tvil om at du kjenner meg godt nå etterhvert!).
Den generøse posen minner meg ikke bare om livets mirakel her jeg sitter, strandet som en hvalross, men også om viktigheten av gode vennskap. Om det å omgi seg med utvalgte mennesker hvor sjela´ jevnlig kan møtes og få kvalitativ påfyll.  Om det å kjenne seg sett, anerkjent, speilet og forstått. 

Akkurat i dag kjenner jeg meg så dypt velsignet over å ha nettopp dette i livet mitt, at jeg fikk lyst å dele noe av gleden med dere!

HA GODE OG BERIKENDE DAGER, FOLKENS! Her helles kaffe i koppen og dagens pakke fra posen er allerede valgt ut. Tror det må bli denne: "til en dag med sol og kaffekoppen i hagen".