fredag 6. februar 2015

Amalies hus. Det vakreste hjemmet jeg vet om.

Noen hjem gir en helt særskildt god følelse å komme inn i. Du vet, den der kroppslige og affektive stemningen, som vanskelig lar seg beskrive, men intuitivt må erfares og sanses. 
Denne uken har jeg vært i et sånt hjem, hos skjønne Amalie - en av mine kjæreste venninner gjennom tykt og tynt, i mangfoldige år nå.
Og som dere ser av bildene er det ikke bare snørr, tårer, latter og galskap vi har delt opp igjennom. Lidenskapen for kreative prosjekter og interiør er definitivt en felles passion.
På onsdag troppet jeg opp. Sugen på kvalitativ skravlings, oppdatering på livet og god kaffe. Med kamerabaggen på slep, i tilfelle...
Og jommen meg, - immimellom ammerunder, lunch og babytrall, ble det utrolig nok tid til litt dandering av puter og knipsing av bilder denne gangen. Heldig for dere som titter innom bloggen min i dag.
For maken til kreativt og herlig hjem skal en lete lenge etter spør du meg!
Synes hun er utrolig god til å kombinere sjarmerende bruktfunn med mer moderne møbler. 
Sånt blir det spennende og personlig interiør av.
På veggen i trappegangen henger et enormt maleri, hvor hun har malt inn diktet "Å vere i livet", av Haldis Moren Vesaas. 
Jeg lar det stå som en avslutning til ettertanke på dette blogginnlegget. Som en hyllest til et sjeldent godt vennskap og et levende hjem som gjenspeiler teksten nedenunder.

Dette: å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og auker den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir
gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

- Haldis Moren Vesaas

2 kommentarer:

  1. Nydelig hjem- og jeg blir alltid glad når jeg ser noen som tør å bruke tapeter!! og farger;) Skjønner dere har sterke vennskapsbånd. Nydelige bilder du hadde tatt også.

    SvarSlett
  2. Ja, her var virkelig et flott hjem.....Jeg dåner!! Likte så godt sofaen med det lille brune bordet ved siden av. Lekkert!! Kjenner lysta til å skaffe meg et slikt søtt lite sofabord på neste loppemarked er stor. For så å putte blank kontaktpapir på beina...... det er en ny dille jeg har gående ;).
    Enda godt at jeg skal få solgt en hel haug med ting, tang og møbler til sensommeren på Vivestad messa.
    Klem Madelén

    SvarSlett