søndag 1. desember 2013

Er du god nok mot deg selv?


Foto: Kristoffer Gjelstad Langballe
Tid for litt psykologi på bloggen igjen, innimellom alle bruktfunn og annet koselig juleinteriør om dagen. Føler for å dele avisspalten til min kjære med dere, som stod på trykk i TA i går. Et viktig tema!

ER DU GOD NOK MOT DEG SELV?

Landet vårt er kjent for å ha en jantelov-kultur. Vi skal ikke tro at vi er noe. Dypt i oss ligger en sterk redsel for å føle oss selvgode, eller tro at vi er bedre enn andre. Ved å være selvkritisk og tilbakeholden skal karakter bygges.  Innenfor pietismen som rådet i store deler av forrige århundre, kunne det å ha tro på seg selv bli forvekslet med selvgodhet. Den selvgode trengte verken nåde eller frelse, og vips kunne han ende rett i fortapelsen. Slike skumle greier setter seg i kulturen, uansett religiøst ståsted. Sammen med dagens krav om å være rasjonell og fornuftig, risikerer vi å sitte kun igjen med streng og kritisk innstilling til oss selv når vi strever. På lasset følger dårlig selvfølelse.  Opplevelsen av å ikke fikse livet til enhver tid skaper skam og vi slår blikket ned. Sagt med sjakkens språk: vi føler oss sjakk-matt. Må det være slik?

Self compassion
Nei, det bør absolutt ikke være slik. Psykologisk forskning viser en sammenheng mellom opplevd livskvalitet og hvordan vi behandler oss selv når livet butter i mot. Bli derfor med på utforskning av «self compassion» begrepet, forøvrig et begrep det er litt vrient å finne et tilsvarende norsk ord på. Self compassion handler nettopp om evnen til å behandle oss selv på en god måte når vi ikke har det bra. Folkene bak begrepet vektlegger særlig dette med å være mild, raus og forståelsesfull mot seg selv, slik vi liker å være mot andre som sliter. I tillegg vektlegges det å akseptere at vi alle har våre motganger, tap og avvisninger. Rett og slett i kraft av å være et menneske. Ingen slipper unna. Til sist vektlegges evnen til å tåle omskiftelige tanker og følelser som dukker opp i oss, uten å undertrykke dem.

La oss si du går på trynet til uka. Test da ut å være like raus og overbærende mot deg selv, slik du kan være mot de du er glad i. Vær våken på hvordan du snakker til deg selv. Kaller vi oss selv idiot, svak, pingle eller feig, skal vi være klar over at hjernen setter igang og produserer følelser preget av skam, ubrukelighet og håpløshet. Prøv heller å fortell deg selv at shit happens, at det kommer nye muligheter, at det er menneskelig å gjøre feil av og til. Akkurat slik du ville ha snakket til folk du er glad i. Og nå kommer vi til noe spennende; Ta en hånd og legg den varsomt og omsorgsfullt over den andre armen din og blås i at det virker rart. Kroppslige prosesser som virker beroligende settes i gang umiddelbart. Det er derfor det er så godt når noen klapper på oss. Forskning viser også at jevnlig meditering hjelper hjernen til å endre hvordan vi behandler oss selv. Sjekk gjerne ut Mindfulness Appen NOR, en kjekk norsk applikasjon med enkle meditasjonsøvelser. Lykke til og god helg.

4 kommentarer:

  1. Takk for nok et supert innlegg fra det psykologiske perspektiv;) Så utrolig godt når dere profesjonelle setter ord på det...skal ta det med meg vidrere. Og er nok allerede bevisst på det, men bevissthet og handling er jo ikke alltid helt på nett, hihi! Ha en finfin adventstid med dine fine;) klemklem

    SvarSlett
  2. Nydelig fint skrevet! Takk for deling!
    Kan "selvmedfølelse" være et dekkende norsk ord?

    SvarSlett
  3. Godt skrevet! :) Dette skal jeg prøve å huske til neste gang. Klem

    SvarSlett
  4. Bra innlegg!
    Ikke alltid like lett å være sin egen beste venn nei. . Lettere å være det for andre.
    Er nok for mye selvkritikk noen ganger.
    Ønsker deg og dine en fredelig og god adventstid:)
    Koselig å titte innom bloggen din av og til. . Mye sukkertøy for øyet også skriver du jo bare så bra :)
    God fredag og god helg ønskes deg:))
    Klem Celine

    SvarSlett