søndag 18. januar 2015

Kjærleik over et kjøkkenbord ...

En morsom ting ved å skrive bloggdagbok er muligheten det gir til å bla tilbake i arkivet. Se på tidligere bilder og få frem minner om hvordan livet mitt var på den tida. Ikke bare på interiørfronten, men også eksistensielt og relasjonelt. Hva var jeg opptatt av? Hvordan så livet mitt ut? Hvilke mennesker hadde jeg rundt meg? Hvordan hadde jeg det med meg selv?
En ting slo meg særlig i dag: Før vi fikk småfolk i heimen (og la meg legge til - av den relativt rastløse og standhaftige sorten om dagen), kunne salongverten og fruen gjerne sitte timesvis ved spisebordet. TIMESVIS var regelen mer enn unntaket. Vi pratet om livet. Spiste. Skravlet litt til. Knasket i oss varme og etterhvert kalde matrester. Bøttet nedpå mengder med kvalitativ presskannekaffe (det nærmeste du kommer kaffebar i Grenland). Dro på bensinstasjonen og kjøpte sjokkis´ på en søndag, for å ha noe attåt den siste kanna med kaffe. Ikke før var frokost og lunch inntatt, før det forsyne meg var dags for middag - allerede! Uten at vi så mye som hadde rukket å lette på baken underveis. 
Selv om kaloriene og koffeinet strømmet på i ukristelige kvanta på den tida der, tør jeg likevel påstå at det er den sunneste oppskriften jeg har levd etter noen sinne. I alle fall for sjelen, psyken og kjærleiken vår. Mangt et livsnært, engasjerende, provoserende og dampende hett tema har altså blitt luftet over kjøkkenbordet på bildene nedeunder. 
Spesielt og rørende å tenke på igrunn.
Med dette lille dypdykket inn i arkiv og livet mitt om dagen, ønsker jeg dere alle en hjertens god ny uke!

5 kommentarer:

  1. Hjertens god ny uke til deg også!
    Livet går med perioder med barnløshet, småbarn, tenåringer og før man vet ordet av det er man to igjen.
    For oss er det slik og i tillegg får vi kose oss med barnebarn når det passer.
    Det er herlig med kjøkknbord. Der kan mangt skje :)

    SvarSlett
  2. Koselig tekst! Du beskriver noe vi lengter etter, vi rakk nemlig aldri å sitte rundt kjøkkenbordet i fred og ro før første barnet kom. Eller det vil si, vi hadde jo ni måneder da, men i de ni månedene hadde vi ikke noe spisebord! Men morsomt har vi det likevel, selv om støynivået er høyt og vi er mange rundt bordet. Jeg synes også det er morsomt å bla i bloggen, minnene om ting jeg har opplevd strømmer på, selv om jeg kanskje bare ser et gammelt bilde av en lenestol ;-)

    Fin dag videre til deg!

    PS: Tror du spurte meg en gang om hvor kjøkkenviften vår er fra, den er fra Ikea. Har glemt å svare! Gleder meg til å se hvordan kjøkkenet deres blir nå, venter i spenning :-) (Det er ikke tull altså, jeg er faktisk spent, sikker på det blir knallfint og inspirerende!)

    SvarSlett
  3. Akkurat det å kunne se tilbake i arkivet er en av grunnene til at jeg syns det er så fint å blogge! Tenk så mange minner man holder friske med en bloggdagbok. Gleder meg til å følge deg videre, og ta del i nye minner!

    SvarSlett
  4. Nydelige bilder som vanlig, og herlige refleksjoner på veien. Å gruble litt sånn og dypdykke i både bildearkivet og minnebanken i hodet er sunt og godt :)

    SvarSlett
  5. Reflektert og nydelig realitet du beskriver denne gangen... og så herlig det er å lese!! Meg og min mann lever fremdeles det barnløse livet (og vi har vel ikke en intensjon om å forandre på det heller), og vi har hatt evig mange stunder i sofaen vår (som fungerer på samme måte som ditt spisebord).
    Det er ikke så ofte jeg går tilbake i arkivene mine, men det er gøy de ganger det skjer. Mye har skjedd her også, både på interiør fronten og privat.

    Må melde meg inn i klubben med Fru Andersen. Jeg er også veldig spent på ditt nye kjøkken. Da jeg selv drømmer om å slå ned en vegg og lage mitt eget kjøkken-mekka. :) Håper du ber inn på en blogg-lunsj eller no... da kommer jeg vettu ;).

    Klem Madelén

    SvarSlett