søndag 5. april 2015

Men assa… ORANGE?! Sa du, sa du?

Glade sommerfarger er i ferd med å fylle Salongen om dagen. Trur eg. Etter at kjøkkenet ble ferdig oppusset består allrommet i 1 etg i all hovedsak av hvite, store og litt kjedelige lyse flater. Enn så lenge. Fruen har nemlig bestemt seg for å svinge malekosten. Igjen - og frekkere enn noen sinne! Kanskje? Tja? Tjo? Hmm!
Årets farge hos Fargerike er ulike nyanser av orange. En glad farge jeg alltid har likt godt, som oser av energi og vitalitet, spør du meg.
Planen var lenge (vel, lenge er jo et relativt begrep i dette huset) å male den ene hovedveggen i stua i nettopp knall orange farge. Ja, du hørte riktig. Fruen hadde bestemt seg for å være vågal og dristig, må vite. For en gangs skyld! Tre ut av komfortsonen, som jeg så ofte oppfordrer alle andre til å gjøre. Velsignet av salongverten og gode greier var planen - inntil et enstemmig høyesteråd av mine mest interiørkloke venninner resolutt fastslo at det var en heller dårlig ide. Om jeg hadde tenkt meg grundig nok om denne gangen? Om det ikke ville bli en for stor kontrast til det andre i rommet? Om jeg ikke kom til å bli innmari lei så alt for innmarifort? Og måtte male om igjen. IGJEN?! Oh nooo…!
Debatten gikk høylydt både hjemme og på instagram. Etter noen søvnløse netter og dager i tenkeboksen, har jeg nå omsider (og heldigvis!) innsett at mine fargefobiske venninner har rett. Trur eg. En hel vegg blir nok rett og slett for mye av det gode. Trur eg. 
Enn så lenge tøyer vi komfortsonen ved å male små enkeltstående møbler i sprelske og glade orangevalører isteden. 
 Startskuddet er gått med denne søte pinnestolen jeg handlet på bruktbutikken forleden. Opprinnelig grønn og sånn sett egentlig trendy nok i seg selv for tida. 
 Jeg synes likevel den gjorde seg mye bedre i fargen POMPEII (FR2500). Gladfresh, men dus på samme tid. Litt vanskelig å få helt korrekt gjengivelse på bildene, men nært nok opptil.
 Og vet du, i helgen hadde jeg to av fargefobikerne på besøk. Uten at noen av dem gikk rett i dørken ved synet av den spicy stolen. Første del av habitueringsprosessen unnagjort, med andre ord. 
Så gjenstår det vel bare å se - hvor galskapen, Fruen og malekosten ender tilslutt. To be continued. Trur eg.

3 kommentarer:

  1. Så nydelig!! Og jeg synes du skal kaste deg ut på dypet og male en hel vegg- eller to- husk at du bare lever en gang!! Livet er for kort til bare å ha hvite vegger spør du meg;)

    SvarSlett
  2. Tommelen opp for farger!! Jeg mener at alle farger kan funke hvis det bare gjøres riktig. Så er det orange som får ditt hjerte til å banke, så go for it!
    Selv har jeg planer om å selge ut nesten alt jeg har i spisestue-rommet mitt til fordel for å bygge meg en skikkelig innbygget bokhylle ( i fargen tåkedis.. samme som tv-rommet). Gleder meg allerede. Så nå er det bare å ta bilder av møbler og stæsj og tømme rommet. Hurra så spennende!
    Vår skaper arbeidslyst kjenner jeg.
    Klem Madelén

    SvarSlett
  3. Så herlige bilder! Eg har alltid likte oransje, og kjem alltid til å ha ein dash av det i hus enten det er moteriktig eller ei. Merkar eg er meir tiltrekt av varme enn kalde fargar. Nydelige bilder, vart såå fint med den oransje stolen mot det kvite! Her er det rolig med blogging då eg har byrja i ny jobb, trur det blir ei stund til eg får tid å male noko. Men vurderer å male ytterdøra mi, då skal eg tenke på fargen Pompei :-)

    SvarSlett