Hvem hadde vel trodd at denne vinduskarmen tilhører en blomsterfobiker uten grønne fingre? Det måtte jo typisk en solid grønn trendbølge til, før fruen så mye som våget seg i nærheten av Plantasjen...
For noen uker siden trosset jeg likevel angsten. Små og søte stiklinger ble kjøpt inn. Og med kjærlig hånd, om ikke annet - plantet og håpefult plassert i et solfylt stuevindu.
Og jommeni meg gitt! VOILA! Hvem hadde vel trodd at det knapt noen uker senere formelig skulle eksplodere med tomater, vakre blomster, nye skudd og grønne blader (grønne blader ja, du leste riktig!).
Det er bare å konstatere at underets tid ennå ikke er forbi. At blomstene på mirakuløst vis har overlevd - ja, sågar VOKST seg både store og svulstige. I likhet med fruens grønne selvtillit. Vi får vel høres ad igjen om noen uker - og håpe at ståa er like spirende i heimen da…
med motivasjon kommer innsats - og så kommer resultatene . det vet du jo! og her er tydeligvis beviset :)
SvarSlettwell done.
Nå mangler du bare et vakkert Line Bergseth akvarellbilde på veggen. så er atmosfæren perfekt! :)
Ja, da er vi to... for her hjemme spirer det og gror også. Det er vel ikke så veldig takket være meg akkurat. Er vel heller mannen som skal ha all ære. Han får ting til å gro. Jeg er flink til å plante om ting. Så da holder jeg meg til det ;).
SvarSlettSå nydelig;) Man blir jo virkelig glad når det spirer og gror!! Så dette må du fortsette med;)Skal kjøpe noen tomatplanter når anledningen byr seg;) Ble flott med alt det grønne i stua.
SvarSlettJa, dette må da riktig få selvtilliten til å blomstre, bokstavelig talt :) Herlig!
SvarSlettAh, bildene dine gir meg troen på sommer😊 Så vakre planter👏 Skjønner godt du er fornøyd😊
SvarSlettHerre min hatt så fine bilder, får skikkelig hjertebank. Grønne planter og terrakotta er så en utrolig fin kombinasjon og skikkelig sommer!
SvarSlett:)